Jeg tror det er en kjensgjerning at vi har hatt det godt i Norge i ganske mange år. Over alt finnes det selvfølgelig mennesker som ikke har det like godt som den vanlige mannen i gata, men nå tenker jeg å forholde meg til denne mannen i gata litt. En gjennomsnittlig nordmann har hatt et greit og komfortabelt levesett. Så blir det ofte slik, at når vi har det ganske greit, så begynner vi å klage på småting. Vi setter ikke så god pris på det vi har, før vi mister det. Derfor, etter en periode i utlandet, så begynner jeg nå å savne noen små ting som jeg tok for gitt når jeg bodde i Norge.

Maten

Jeg har aldri vært spesielt begeistret for det norske kjøkken. Jeg har alltid syntes gresset på den andre siden var grønnere. En tur over svenskegrensa var ikke bare for prisen sin del, men også for smakens skyld. Pålegget i Sverige smakte helt annerledes, og utvalget var større. Jeg bestilte alltid Felix potetmos fra bekjente som skulle en tur over til nabolandet for shopping. Når du ikke har tid til å lage potetmos fra grunnen av, så er ikke Mills og Toro særlig gode erstatninger. Men svenskene har klart det, Felix potetmos er ikke bare enklere å mikse sammen, men den smaker så mye mer.

På ferie i utlandet er det lett og riste på hodet av de som tar med seg knekkebrød og brunost. Man kan lure på hva greia er med å reise til Syden, lete opp restauranter som heter ”Vikingen” og ”Naboen”, for så å sette seg ned og bestille kjøttkaker i brunsaus. Det er jo spennende og prøve noe nytt og eksotisk. Nye smaker, nye kombinasjoner og gastronomiske opplevelser står i kø. Vel, man kan bli overrasket etter noen måneder langt hjemmefra. Plutselig savner man leverpostei, som egentlig ikke var favoritten. Tanken på hjemmelaget brød, så ferskt at det ryker av det, får tennene til å løpe i vann. Se for deg et par skiver brunost oppå brødskiva, og det hele blir så lukrativt at det er verdt en hel hundrings.

Pizza har alltid vært en lørdagsgreie for nordmenn. Vi er så glade i pizza at vi har laget sang om Grandiosa. Pizza er en mer internasjonal matrett, og i hvert fall ikke urnorsk. Men det er altså mulig i utlandet at man sitter og drømmer om Peppes og ekte norsk, hjemmelaget pizza. Pizza er ikke det samme i utlandet, pizza er best i Norge.

Godteri

Godteri

Salt lakris er himmelsk, og jeg har hatt perioder hvor jeg spiste en eske med salte bjørner hver dag. Tenk at det fins steder i verden som ikke har lakris. Verken søt eller salt. Her i byen fins ingen erstatninger heller. Hvem hadde trodd at lakris kan være så viktig? Taxfree på Gardermoen, her kommer jeg! Selv om jeg gruer meg til å reise hjem til Norge, så gleder jeg meg til den gedigne posen med salt lakris jeg skal mumse i meg i løpet av noen timer.